Farvel, blogspot, og hei blogg.no!

Hei folkens!

Jeg bestemte meg for å gi blogg.no en sjanse nummer to, og må innrømme at jeg likte det mye bedre. I alle fall utseendetmessig, så får vi håpe det fungerer like bra ellers også.

Jeg flytter over noen av innleggene fra den gamle bloggen over til den nye så fort som mulig, så det ikke blir så tomt der inne.

Farvel, blogspot, og vi sees på den nye bloggen! :D

Trykk HER

Vår skjønnhet

Bildene fra Hudøy og Mallorca får jeg ikke over på pc'en med det første, og dermed kommer innlegget om det senere. Det jeg skal skrive om nå er kanskje ikke direkte spennende å lese om, men det er skrevet mest for å informere folk om dyretesting, og hva jeg tenker om dette temaet.


Du kan ikke kalle deg en ekte dyrebeskytter og dyreelsker, kun fordi du er imot pelsindustrien og ikke bruker noe som helst av ekte skinn og pels. Det er helt greit om du er imot å bruke pels og syns synd på dyrene, men du kan ikke kalle deg en ekte dyrebeskytter med mindre du går inn for å kun bruke kosmetikk og andre varer som ikke er testet på dyr. Det mener nå jeg. Det er ikke vanskeligere enn å finne ut om en lommebok er av ekte skinn eller ikke, eller om pelsen på en kåpe er laget av en søt liten kanin. Det eneste vanskelige er å vite om du kan stole hundre prosent på at merket som lager produktet ikke tester på dyr, og om du klarer å bytte ut favorittparfymen fra Puma med en parfyme fra Chanel.

Hvis du leter rundt på nettet vil du finne mange lister over hvilke merker som tester på dyr, og hvilke som ikke gjør det. Da vil du kanskje også oppdage at et merke som ett sted er listet opp som Cruelty-free (som det heter når det ikke tester på dyr), kanskje ikke er det på en annen liste. I så fall er grunnen mest sannsynlig, at ikke selve produktet er testet på dyr, men at merket eies av for eksempel L'oreal som tester på dyr. Og da er man vel egentlig like langt, med tanke på hvor pengene havner. Likevel syns jeg det er bedre enn ikke å bry seg om slikt i det hele tatt. Biotherm for eksempel, som visstnok ikke skal teste på dyr, eies av L'oreal om jeg ikke husker helt feil.

Og så var det The Body Shop, som jeg så lenge tenkte at jeg ville begynne å kjøpe sminke hos, for det var jo et så bra merke, etisk handel og Cruelty-free og greier. Men så ble det kjøpt opp av L'oreal, og da var vi like langt igjen. L'oreal tjener masse penger og bruker det på sine egne produkter. Og om de ikke gjør det, så blir det likevel helt feil å støtte dem. Men jeg syns fortsatt det er bedre enn ingenting.

Jeg syns det bør stå tydeligere på produktet om de ikke tester på dyr, for at flere skal bli obs på det. Jeg skjønner selvfølgelig at de merkene som tester på dyr ikke vil skrive det.

På dyretesting.no finner du grønne (tester ikke), gule (usikkert) og røde lister (tester på dyr) over hvilke merker som tester på dyr eller ikke. Der står det også en forklaring på hvor de har fått informasjonen, også videre.

Noen av merkene som ikke tester på dyr er Chanel, Hello Kitty, Wella, Este Laudéer, Clinique, I.d. bareMinerals, Nivea og Tommy Hilfiger.

Ikke alle produktene jeg bruker (sminke, såpe, deodorant, parfyme...) er Cruelty-free, men så fort de er brukt opp skal jeg kjøpe nye som er det. Det er faktisk ikke særlig vanskelig å finne produkter som ikke tester på dyr, det eneste jeg sliter med er shaveting. Dere kan ihvertfall tenke litt over det neste gang dere kjøper sminke og lignende. Dyr fortjener ikke å lide for vår skjønnhet! Og det er vel nå jeg bør linke til en eller annen video som viser hvor forferdelig dyrene som blir testa på har det, hvordan de søte små kaninene får farlige kjemikalier i øynene lider og kanskje blir blinde, hvordan de sakte, men sikkert dør fordi Max Factor så absolutt var nødt til å lage en enda bedre maskara, med enda mer volum enn den forrige de lagde. Men jeg har dessverre ingen link her og nå.

Helt tilslutt, denne t-skjorta skal jeg ha! Er den ikke søt? =D

Og for vegetarianere passer den under her, haha:





Her finner du masse t-skjorter og andre søte ting. Jeg kommer garantert til å bestille mer enn bare den ene t-skjorta etter jeg har blitt konfirmert.

Inspiration, please

Hei. Eh, ja. Jeg har mistet kreativiteten min for tiden. Eller så er jeg bare uinspirert. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har satt meg ned for å blogge, men gitt opp! Jeg har forsøkt å skrive sanger, dikt, noveller; alt! Jeg klarer ikke engang å lage noe så enkelt som en liten tegning. Så det - og det faktum at det faktisk er sommerferie - er grunnen til at jeg ikke har blogget på år og dag.

Jeg fortalte Tone at jeg hadde mistet kreativiteten min. At jeg ikke klarte noe. Hun sa at jeg ikke burde pushe meg til å gjøre noe når jeg er uinspirert, da blir jeg bare deprimert. Hmhm, kanskje hun har rett. Og hun kom også med noen arrrtige tips hvis man er uinspirert! Hun syntes jeg burde gjøre noe nytt, noe som ikke er typisk meg. Som å gå tur i skogen hvis man ikke pleier å gjøre det, skrive "dagenz outfit"-innlegg hvis man ikke pleier å gjøre det, pierce kjønnsleppene sine hvis man ikke pleier det, eller rett og slett bare å bake muffins med gulrotstrø. Noe som er fullstendig utenfor dine rutiner, retten og sletten. Jeg syns Tone sier helt geniale ting iblant.

Vel, når jeg tenker meg om så har jeg faktisk gjort et par ting denne uka som ikke har vært helt meg. Idag og igår dro jeg på frivillig sykkeltur, alene. Ikke så langt, men. Og på tirsdag fikk jeg et "nåskaljegringeEva"-kick, og dermed ringte jeg Eva og var usedvanlig glad. Noe jeg ikke pleier å være, jeg pleier som regel å irritere meg over at Eva alltid er så usedvanlig glad i telefonen. Egentlig er hun det ellers også. Hei Eva :D

Så, jeg vet ikke om jeg helt har fått tilbake kreativiteten min enda, men jeg tror virkelig det hjalp med den sykkelturen idag. Jeg følte meg bedre allerede da jeg sto ved sykkelstativet utenfor blokka mi.

Dette blir nok det siste dere ser til meg på en stund, for natt til lørdag drar jeg til Mallorca, hvor jeg skal bade og kose meg i to herlige (forhåpentligvis) uker. Hjertehjerte. Her er jeg om litt over tjue timer (håper ikke bildet ble uklart nå, si ifra i så fall):

Og hei, hei og hei til deg, Johanne som har farget håret og greier!

Det siste bildet er så nydelig azza <3

Vi snakast ~

Bare et lite spørsmål

Et kort spørsmål før jeg drar på stranda for å bade og kose meg i det fine været!

Bildene jeg legger ut her på bloggen min (blogspot) blir aldri større enn en bestemt størrelse, noe jeg irriterer meg veldig over. Jeg har et par bilder jeg bare skulle hatt litt større, men uansett om jeg bruker imageshack eller laster dem opp her med innstilling "stor størrelse", så blir ikke bildene større.

Er det noe jeg kan gjøre for å få dem større?

~ vi snakast

Hvis du skal se én film på youtube, se denne

Fant denne videoen gjennom denne bloggen.

Jeg kan ikke beskrive hva jeg følte og tenkte da jeg så denne videoen.. 17 kg. Jeg føler ikke at jeg trenger å si så veldig mye mer.

Sannheten bak smilet (omg lzm, samme tittel som Ida brukte på tentamen lzm omg dårlig fantasi)

Sara var en jente som alltid smilte. Når man hørte latter i gangene på skolen, var det alltid henne den tilhørte. Hun gikk aldri alene og hadde gode karakterer. Ingen hadde noe som helst anelse om hva som egentlig foregikk i livet hennes.

Når Sara kom hjem fra skolen forsvant smilet. Den smittende latteren stilnet, og tårene presset på. Ingen visste det. Ingen kom noen sinne til å få vite det. Ikke før etter sommerferien, da smilet ville være borte og ingen lenger ville kunne høre latteren hennes i korridorene på skolen. Ikke mer Sara. Hun visste hvordan det ville bli for vennene hennes, men hun holdt det ikke ut mer. "Egoistisk," sa noen om slike ting. Kanskje, tenkte hun. Det var vel derfor hun hadde det fått det sånn. Fordi hun ikke fortjente bedre.

Det er faktisk ikke så altfor få som har det slik, og mest sannsynlig har du en venn eller tre med psykiske problemer. Kanskje er dette noe du er klar over, kanskje ikke. Ikke alle har tenkt over at det kanskje er en i din klasse som sliter med selvmordstanker, eller har familieproblemer. I mange tilfeller er det personer som tar på seg en slags maske på skolen, de spiller skuespill og virker helt "normale". Andre er stille og isolerer seg fra omverdenen, eller virker triste. Og noen er bare en mellomting.

Jeg føler at opp gjennom ungdomstiden har jeg lagt mer og mer merke til hvor mange det er som faktisk har psykiske problemer. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, og hva man skal si. Men jeg vet at det å bare være der for personen, kan være til veldig mye hjelp.

Noen har opplevd ting i livet som har laget dype sår, noen har blitt mobbet store deler av livet og noen sliter med dårlig selvbilde.

Jeg har én viktig ting å si til alle dere der ute som kanskje kjenner en som sliter psykisk. Husk at personer som har det vondt fra før av, lett kan ta seg nær av kommentarer andre ville ledd av. Dette vet jeg fordi jeg selv til tider kan være ganske sårbar, og fordi jeg har venner som har opplevd at folk ikke tenker seg om før de sier ting. Om du ikke vet hva du skal si, så vit at et lite smil og et hei kan lyse opp dagen for en person som går mye alene. Har du en venn som ofte er deprimert, kan det hjelpe å få personen på andre tanker og snakke om alt annet enn akkurat problemene.

Så husk at det viktigste du kan gjøre for en venn i en slik situasjon, er å være der for han eller hun. Det eneste som går på bekostning av å hjelpe andre (bortsett fra at man blir sliten av det, men det er verdt det) , kan være at telefonregningen stiger noen hakk. :)

Verden er ikke et enkelt sted å leve, og om du fortsatt tror at livet er en dans på roser og at alle smilene du ser rundt deg er like ekte som de ser ut til å være, så vil du nok snart oppleve at det ikke er sannheten. Mye skjuler seg bak alle smilene og latteren, og ikke alle kan stå i sola. Det vil alltid være noen som havner utafor og forsvinner i det uendelige mørket. Men det er alltid noe som kan gjøres for å hjelpe!

Vi snakast ~ (eh, det er fortsatt nynorsk)

Idag er det åtte uker til jeg begynner 10.

Kort oppdatering på diverse ting, så skal jeg se på I gode og onde dager, før jeg stikker til Ulsrudvann for å bade! Karoline og Agnete feirer nemlig bursdagen sin sammen der, og etterpå skal vi hjem til Karoline for å se på film og spise pizza. Jeg gleder meg kjempemasse, så får vi se om det blir noe bading på meg.

Idag fikk vi karakterkortet, og jeg hylte et par ganger midt i klasserommet for å si det sånn.

Det norske folk..


Gjør dere klare til å juble og hoppe i taket av glede...


Jeg sier dette spesielt til deg Tonje, vi som skal starte restaurant sammen....


Jeg fikk...


SEKSER I HEIMKUNNSKAP! :D

Det er en revolusjon. Jeg kan egentlig ikke lage mat, men man kan få til det meste om man bare satser på det teoretiske, ikksant? Jeg fikk forresten 4,6 i snitt og er overlykkelig over fireren i fransk. Nok om det!

Tenkte jeg skulle ta en tradisjonell "Dagens outfitt lzm". Dette kommer ikke til å bli en vane, bare så det er sagt, men iblant får jeg vel poste noen antrekkbilder - Sånn for å tilfredstille Tone som har klesfetisj.

Veldig enkelt antrekk egentlig, ulikt meg å ikke ha noe som helst tilbehør, men jeg liker det. Lillafargen er bittelitt annerledes i virkeligheten, og skoene er to størrelser for små. Kjøpte dem i .. 7. klasse tror jeg? Skjørtet kjøpte jeg på salg på Bikbok til 149 kroner på onsdag, og genseren til 79,50 på H&M.

Nå skal jeg ha en lang og herlig ferie før jeg begynner i 10. klasse, med endel fravær fra bloggen. Om tre uker drar jeg til Spania, og i August blir det siste året på Hudøy for meg.

Vi snakast ~

Det var det her med selvbilde..

Hallo in the luk!

Det var det her med selvbilde da. Jeg syns jenter (og gutter) generelt tenker for mye på det negative ved seg selv. Hva er det man hører når man står i gymgarderoben? "Jeg er så feeeeit.." "Se på lårene mine, de disser som bare faen" "Rumpa mi er for liten" "Håret mitt ser helt forferdelig ut nå" også videre. Jeg sier ikke at alt er like ille å si om seg selv, men det at de fleste alltid snakker om det negative.

Så nå dere, nå syns jeg vi skal ha en liten runde hvor alle sier hva de er fornøyd med ved seg selv! Både på utsiden og innsiden. Dere kan også tenke over hva andre har gitt dere av komplimenter.

Hva liker jeg ved meg selv? Noen sier jeg har pene bein. Og jeg liker dem selv. Dessuten liker jeg formen på leppene mine av en eller annen merkelig grunn. Og øynene mine, både farge og form. Jeg liker den (u)naturlige hårfargen jeg har nå. Og noen har til og med sagt at jeg passer til å ha passe blek hud sånn som nå, når jeg ikke har solt meg særlig mye ennå. Hm, artig.

Det var det jeg hadde å si, så da er det deres tur!

Det bildet er suuupersøtt.

Videblogg og zånt, liksom

Jeg lånte broren min sitt kamera, så da fikk jeg redigert.

Jeg planla forrige uke å legge til en liten anbefaling i et innlegg, men det fikk jeg aldri tid til før jeg måtte løpe ut av huset og forbli uten internett en hel helg.

Min kjære venn Tone (eller Toney Maloney som jeg liker å kalle henne) skrev et innlegg for litt siden om dyretestet sminke. Jeg trodde det bare var The Body Shop som ikke tester på dyr, men der tok jeg grundig feil. Sjekk www.tototone.blogspot.com for mer info om hvilke merker som ikke tester på dyr! Og husk å se videoen.

Vi snakast ~ (det er nynorsk)

Diverse fobier

Da er det tid for blogging, etter en lang og slitsom dag igår. Jeg har ikke blogget siden tirsdag grunnet øving, øving og atter øving til forestilling på fredag, lørdag og søndag. Besøk av kusina mi har jeg også hatt. Pluss lekser og innleveringer, læreren vår har nemlig store vanskeligheter for å spre innleveringene i norsk over hele året, dermed ender det opp med at vi må levere inn fire tekster på en måned - og han må bruke hele mai på retting og karaktersetting. :) På mandag dro vi på kanotur med klassen klokka ni - noe som førte til at jeg ikke fikk skaffet billetter til Musekonserten - og kom hjem klokka ett igår. Jeg fikk faktisk sju timer med søvn på kanoturen, men på grunn av den en times lange turen hjem er jeg passe sliten. Vi padla mot strømmen. Så - igår var jeg helt død og hadde store problemer med å sitte på stolen foran pc'en, og gikk tilslutt inn på rommet hvor jeg la meg for å sove i to og en halv time.

Nå bør jeg kanskje begynne på det innlegget egentlig skulle handle om før dere stikker fra bloggen min, så her kommer det!

---------------------------------

Det at jeg begynte å se skrekkfilmer med femten årsgrense allerede i sjuende klasse var kanskje ikke det lureste jeg kunne finne på. For noen går det fint, men jeg som har litt vanskeligheter med å skille fantasi og virkelighet burde nok holdt meg til Disneyfilmer.

Morgenkåpefobi

Etter at jeg for to år siden så The Boogieman med kusina mi har jeg aldri hatt morgenkåpa mi liggende på gulvet når jeg sover. Jeg føler det litt sånn at grunnen til at jeg fortsatt lever er at jeg alltid henger morgenkåpa på badet før jeg legger meg. Jeg er redd at om jeg glemmer det en eneste gang, så vil noe skje.

Flerespeilisammeromfobi

Jeg bare liker ikke speil. Plutselig ser du at du selv stirrer på deg selv i speilet fordi det er et speil ved siden av deg! Nei, huff.

Skapdøraåpenfobi

Skapdører og luker du kan åpne og lukke er ofte med i skrekkfilmer. Det er skummelt å la det stå åpent.

Snøpåtvenfobi

Mange av dere har kanskje sett eller hørt om filmen The Ring? I så fall vet dere hva jeg snakker om. Det er ikke sjeldent jeg får panikk når tv-signalet forsvinner og det eneste som vises på skjermen er snø. Noen ganger holder det å skru av tv'en, mens andre ganger har jeg gått så langt som å løpe ut av huset med kun mobilen og nøkler i hånda. Jeg er helt normal, altså.

KonenUtenAnsiktfobi

I huset til mormor bor Konen Uten Ansikt (også kjent som KUA). Hun er skummel. Jeg så henne for første gang på en film da jeg var .. fem år? Jeg fikk ikke sove og gikk inn i stua der mamma og pappa satt og så på en film. Det eneste jeg husker er at det var en skummel dame på skjermen. Hun sto helt stille, minnet litt om en statue. Fargen var gråhvit, med litt blålilleskjær noen steder. Jeg har flere ganger prøvd å tegne henne, og her er et av forsøkene;

En normal dag for Johanne

Jeg holder på å dø av latter, men jeg skal forsøke å skrive et normalt innlegg. Jeg har sikkert nevnt for dere før at jeg til tider (eh, til tider?) kan være ganske hyper. Vel, det sier dere ikke mye regner jeg med. Det finnes mange hypre folk i denne verden. Dette er da meg når jeg er hyper, he.. he.



Beklager at den er litt uklar, i og med at den er filmet med mobilkamera, men den er rett og slett for genial til at jeg kan la være å legge den ut på grunn av det. Og dårlig kamerafilming.

Tidligere postet jeg en video av meg i sjuende klasse her

Nå kan jo dere svare på om jeg har forandret meg? Jeg må også beklage frisyren min den dagen, men er det helg så er det helg, og i helga skal man slappe av.